Plinius

torsdag, november 8, 2007

P 266/07: Delingskultur i praksis

Filed under: utdanning — plinius @ 12:25 pm

school.jpgNorgesuniversitetet arrangerer et viktig «prosessmøte» om norsk elæring i morgen 9. november.

Møtet har en forhistorie. I september 2005, forteller nettstedet,

– «møttes 45 representanter fra nasjonale nettsteder i utdanningssektoren for å bli enig om utveksling av digitalt innhold som læringsressurser, utdanningsinformasjon og nyheter.

Redaktørene vil fortsette samarbeidet som et operativt nettverk tilknyttet Samordningsgruppen for nasjonale nettsteder i utdanningssektoren – SANU.»

SANU ble etablert sommeren 2005, med utgangspunkt i rapporten Kultur for deling – om en samlet portalstrategi for utdanningssektoren 2005 – 2008.

I en kommentar til Pliniusposten Vi trenger ingen ABM-portal skrev Einar Berg:

Mye av det som skjer i kulissene dreier seg om proteksjonisme, maktkamp, profesjonskamp, posisjonering og så videre. SANU, som skulle skjære gjennom, har fått gjort lite og ingen ting i løpet av den tiden det har eksistert.

De har laget noen lister med “aksjonspunkter”, men det har mest dreid seg om hvem som skal betale lunsjen på neste møte.

Det er svært vanskelig å få noe klart bilde av SANUs virksomhet ut fra det som er publisert på nettstedet. Men mye tyder på at Berg har rett. Aktørene virker ikke mer samkjørte i dag enn i 2005. Jeg har tatt en stikkprøve og sett på delingen av læringsressurser mellom Skolenettet og Utdanning.no:

Skolenettet har registrert 123 læringsressurser på toppnivåene innenfor de ulike fagene. Antall ulike ressurser er mindre, siden mange av dem er ført opp to ganger – en gang under elev- og en gang under lærerressurser. Av disse 123 ressursene er sju stykker – altså fem prosent – delt med Utdanning.no. (se Vedlegg 1).

Det blir alvor

Men i 2007 har presset for å levere reell digital læring i skolene og høyere utdanning økt betraktelig. NDLA og DigLib seiler opp som konkurrenter: åpne mot lukkede løsninger.

Datautstyret og resten av den teknologiske infrastrukturen er i rimelig grad på plass. Kompetansen og organisasjonsapparatet er det verre med.

Det tar fire (og helst fem) år å bli en kvalifisert lærer, sier lærernes organisasjoner. Skal du bli en god lærer, må du praktisere – både innenfor en formell ramme (PPU) og som selvstendig yrkesutøver i praksisfeltet.

Og da snakker vi om den «gode, gamle» pedagogikken fra velferdsstatens glansperiode. Den digitale pedagogikken innebærer en vesentlig omlegging av læringsformene og av lærernes selvforståelse – forteller min egen erfaring. Det krever tid, trening og utholdenhet – på toppen av Datakortet.

Generasjonskløften mellom lærere og elever blir dypere. Det sosiale nettet ekspanderer – og ungdommen begynner å leve digitalt. På mange områder kan de mer enn sine instruktører. Men deres dataferdigheter er tilfeldige og usammenhengende – siden de (naturlig nok) mangler innsikt i nettets overordnede struktur og utvikling. Voksen kunnskap er fortsatt viktig – men den må først læres av de voksne.

Faglighet og makt

Mangelen på dyp dataforståelse rammer også beslutningstakerne. Mye av styringhsproblemene på elæringsfeltet bunner i byråkratiets frykt for å takle reelle motsetninger. Departementet vil ikke akseptere at det foregår et maktspill – fordi det mangler faglig tyngde til å sette ned foten.

Når det gjelder elæring, har også de offentlige aktørene ulike interesser og velger motstridende strategier. Dette er en vanskelig arena med mange snubletråder – noen av oss husker fortsatt Winix.

Partenes omverdensanalyser er ofte overfladiske. Hverken faglig eller politisk finnes det noen konsensus om veien videre. Aktørenes ujevne – og ofte mangelfulle – kompetanse mht. digitale utviklingsstrategier kommer til uttrykk i fagdebatten.

Sentrale aktører trekker seg ut av debattfeltet. De diskuterer ikke empiri, metoder og modeller – som gir mulighet for faglig dialog og kritiske samtaler. I stedet holder seg til verdier, planer og vedtak, som er slik de er i kraft av statens egne beslutninger.

Dette forsterker tendensene til isolasjon og innkapsling.

Ressurser

VEDLEGG 1

ENGELSK – 6 – 2 delt med Utdanning.no

  • Kommunikasjon
  • Kultur, samfunn og litteratur
  • Språklæring

FREMMEDSPRÅK – 0 – 0

  • Kommunikasjon
  • Språk, kultur og samfunn
  • Språklæring

KRL – 8 – 0

  • Buddhismen
  • Filosofi og etikk
  • Hinduisme
  • Islam
  • Jødedom
  • Kristendom
  • Livssyn
  • Religiøst mangfold

KROPPSØVING – 12 – 0

  • Aktivitet og livsstil
  • Aktivitet i ulike rørslemiljø
  • Friluftsliv
  • Idrettsaktivitet og dans
  • Idrett og dans
  • Trening og livsstil

KUNST OG HÅNDVERK – 14 – 1

  • Arkitektur
  • Design
  • Kunst
  • Visuell kommunikasjon

MAT OG HELSE – 14 – 0

  • Mat og forbruk
  • Mat og kultur
  • Mat og livsstil

MATEMATIKK – 18 – 2

  • Funksjoner
  • Geometri
  • Måling
  • Statistikk
  • Statistikk og sannsynlighet
  • Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk
  • Tall
  • Tall og algebra

MUSIKK – 20 – 0

  • Komponere
  • Lytte
  • Musisere

NATURFAG – 20 – 0

  • Fenomener og stoff
  • Forskerspiren
  • Kropp og helse
  • Mangfold i naturen
  • Teknologi og design
  • Verdensrommet

NORSK – 3 – 2

  • Muntlige tekster
  • Nynorsk språk
  • Sammensatte tekster
  • Skriftlige tekster
  • Språk og kultur

SAMFUNNSFAG – 8 – 0

  • Geografi
  • Historie
  • Samfunnskunnskap

VEDLEGG 2

Men allerede i desember 2003

møttes et 30-talls portalredaktører, hovedsakelig innen utdanningsområdet, for å diskutere hvordan de sammen kan lage bedre informasjonstjenester.

Det var eStandard-prosjektet og utdanningsportalen Utdanning.no som inviterte til møtet sist onsdag ved Høgskolen i Oslo.

Ettersom de fleste på seminaret var fra offentlige eller halv-offentlige nettportaler, var interessen for samarbeid stor. Deltakerne så for seg flere måter å gi brukerne av Internett bedre tjenester på utdanningsområdet.

Det handler både om å være åpen om egen portalarkitektur, slik at informasjonen lettere kan gjenbrukes, og om å legge spesielt til rette for gjenbruk og deling gjennom teknologier som RSS, «Webtjenester», emnekart og metadata-merking.

Kilde

VEDLEGG 3

– Desverre er det lite læring fra feil i utdanningen, skriver forfatterne i forordet. Det er lite forskning på tabber og det er vanskelig å finne dokumentasjon.

Nøkkelaktører forsvinner eller nekter å bli intervjuet. Tilgang til viktige kilder nektes.

Når statlige midler er involvert, er hemmeligholdet enda sterkere.

Kilde: Mislykkede elæringsinitiativ

5 kommentarer »

  1. «To the point» igjen og igjen og igjen Tord! Det er noko fundamentalt gale å gjerde inn forskning og formidling, og merkar veldig godt kor bra tilpassa Google Scholar til dømes er dagens og framtidas realitetar og kor dårleg kommersielle ressursar fungerar i dei same realitetane. Merkar også at dei yngre manglar kjennskap til dei underliggjande strukturane «in the clouds». Merkar godt at departement og folk på toppane slit med å få oversikten 🙂 At det går an!

    Kommentar av Pål Lykkja — torsdag, november 8, 2007 @ 4:38 pm

  2. […] Delingskultur i praksis […]

    Tilbakeping av SK 45/07: Fra styring til læring « Plinius — søndag, november 11, 2007 @ 11:07 pm

  3. […] Delingskultur i praksis […]

    Tilbakeping av P 40/08: Tøft å være trillingmor « Plinius — lørdag, februar 16, 2008 @ 1:23 am

  4. […] Delingskultur i praksis. […]

    Tilbakeping av P 114/08: Here comes everybody « Plinius — lørdag, mai 17, 2008 @ 8:07 am

  5. […] Delingskultur i praksis […]

    Tilbakeping av P 131/08 « Plinius — fredag, juni 6, 2008 @ 1:06 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: