Plinius

søndag, november 4, 2007

SK 44/07: Vi trenger ingen ABM-portal

Filed under: Bibliotekreform 2014, debatt, Søndag kveld — plinius @ 12:43 am

webdrops.jpgI dagens situasjon virker satsingen på en ny ABM-portal dypt ufornuftig.

Nettet er i en rivende utvikling – og brukerne beveger seg raskt fra gamle til nye tjenester – dersom de nye treffer dem hjemme. De brede emneportalene er i krise.

Tvillingparet Google og Wikipedia er det svært vanskelig å konkurrere med.

Smale emneportaler – rettet mot ett fagområde (helse, arkitektur, musikk) eller én brukergruppe (gravide, entreprenører, bergensere) – har større sjanse til å etablere seg. Spesialisering gjør det lettere for redaksjonene å spisse tjenestene: å gi portalen relevans, kvalitet og aktualitet.

Men heller ikke de smale portalene har noen garantier. Konkurransen om brukernes tid og oppmerksomhet er intens. Derfor bør alle portalutviklere sørge for å måle trafikken – gjerne fra dag til dag, slik WordPress gjør det for sine blogger.

Portalbransjen er ekstremt konkurranseutsatt – og portalbygging krever en stor porsjon entreprenørskap. Den gode entreprenør kombinerer viljen til å satse med evnen til å snu i tide.

De som ikke satser, deltar ikke i spillet. De som går rett på – «samma hvem vi støter på» – blir tatt av neste snøskred.

Uten monopol

Dagens offentlige portaler er fortsatt preget av norsk forvaltningskultur, som ikke er vant til konkurranse. Den gode stat er ikke vant til å snu – og ser portalene som en forlengelse av sine tradisjonelle kontorer og publikumsskranker.

Men de offentlige kontorene har monopol på sine tjenester. Jeg kan ikke henvende meg til et konkurrerende likningskontor dersom jeg er misfornøyd med fjorårets skatteberegning.

Når staten går på nettet, må den følge nettets lover. Åpne portaler er i utgangspunktet konkurranseutsatte tjenester – og må bevise sin rett til å eksistere på oppmerksomhetens marked.

Når departementet drømmer

De siste ukene har Plinius undersøkt tjenestene den meget ambisiøse portalen Utdanning.no tilbyr. Konklusjonen er enkel: denne satsingen virker ikke fornuftig i sin nåværende form:

  • Organiseringen av lenker til læringssressurser er forvirrende og kvalitetssikringen av de enkelte ressursene for svak.
  • Informasjonen om yrker og utdanningsveier er stort sett hentet – gratis – fra Jobbfeber.no, som drives på frivillig basis. Innholdet er ikke kvalitetssikret av Utdanning.no. [Prøv et søk på «bibliotekar»]
  • Oversikten over kurstilbud er importert fra Norgesuniversitets kursbase, som også har problemer med kvaliteten
  • Nyhetssøket er ikke tilrettelagt for utdanningsfeltet, men foregår i en helt generell nyhetsdatabase.

Men jeg tror ikke svaret er å investere ytterligere millioner i disse delportalene for å heve kvaliteten. Det er selve konseptet – Kunnskapsdepartementets drøm om en stor, overordnet utdanningsportal – som svikter.

Stoffmengden er så overveldende, og endringstakten så høy, at ingen redaksjon kan klare å opprettholde høy kvalitet og høy relevans på samme tid. Det er tydelig at både Skolenettet.no og Norgesuniversitetet har noen av de samme problemene.

Konseptene er for brede

Norge er et vennligsinnet land, der politikere og byråkrater drømmer om demokrati, enhetsskole og likhet fra Oslo til Kirkenes. Tanken om Den Store Enhetsportalen passer med vår nasjonale politiske kultur.

Nettet fungerer ikke slik. Når de leter etter informasjon, velger brukerne alltid den minste motstands vei. Dersom Google er raskere, velger de Google framfor KD og Utdanningsdirektoratet.

De brede portalene må enten basere seg på «manuell» innhøsting og vurdering av ressurser – eller på automatiserte plukkemaskiner. Det manuelle arbeidet er dyrt (og kjedelig). De automatiserte systemene må konkurrere med Googles stall av unge genier.

Kravene til språkteknologi, relevansrangering og grensesnitt øker stadig. Det store og sterke miljøet bak Sesam klarte ikke denne konkurransen. De brede norske utdannings-, kultur- og bibliotekportalene – som har mye mindre å rutte med – virker sjanseløse hvis jeg tenker noen få år framover.

Kursendring

Dette er mine personlige inntrykk og konklusjoner. Men jeg synes bildet er rimelig klart. Portaleierne bør, som et minimum, ta en tenkepause – og:

  • Registrere og publisere detaljerte trafikkdata (trafikktellinger)
  • Studere – og skrive om – utviklingen på nettet (omverdensanalyser)
  • Presentere sine langsiktige strategier for de norske fagmiljøene (strategiplaner)

For å øke kvaliteten, bør aktørene invitere til kommentarer og debatt om tjenestene. For å gjøre fagdebatten meningsfull, må de selv delta.

Fellesmøtet mellom SANU, Norgesuniversitetet og Universitets- og høgskolerådet 9. november er kanskje et skritt i denne retningen. Programmet antyder en kursendring – som det definitivt er behov for (Vedlegg 1).

Norsk Digital Læringsarena – som ikke er en portal – ble evaluert bare noen måneder etter at de fikk penger (mai 2007). Det solide svenske konsulentselskapet Metamatrix var hyrt inn – og ga NDLA en ganske så positiv vurdering for hva de hadde oppnådd under ekstremt tidspress.

Jeg tror de fleste av dagens portalene kunne ha godt av en tilsvarende evaluering. Skolenettet ble evaluert av Metamatrix i 2003 – med noe blandede resultater … [Se Portaler med problemer].

I høringsrunden etter Bibliotekreform 2014 møtte forslaget om en egen ABM-portal sterk motbør (Vedlegg 2). Konseptet virker like politisk begrunnet som ABM-direktoratet selv.

Store portaler er dyre i drift. Kvalitet og relevans i stor skala koster mer enn de fleste aner. Fra brukersiden er det vanskelig å se gode faglige argumenter for å svi av noen titalls millioner på dette prosjektet fram mot 2014.

Ressurser

SamStat

Når det gjelder Norge.no, holder portalen som sådan høy faglig kvalitet. Det hjelper kanskje at staben har bibliotekfaglig kompetanse. Likevel er det vanskelig å få trafikktallene i været. Brukerne vet ikke sitt eget beste …

Interne

VEDLEGG 1

Klipp:

SANU (samarbeidsgruppen for nettsteder i utdanningen), har satt av kr 200 000 til å ta et skritt tilbake og få beskrevet hvilke forutsetninger som egentlig finnes/ikke finnes i UH-sektoren for å dele digitale læringsressurser.

Fra Norgesuniversitetets presentasjon av høringsuttalelsene til rapporten Læringsteknologi i norsk høgre utdanning:

De nærmere 40 høringsinstansene mener at spørsmålene som er tatt opp er viktig, men som nevnt er det betydelig uenighet om virkelighetsforståelse og vurdering av den videre utvikling på feltet.

Her er det snakk om meget komplekse problemstillinger som ikke bare gjelder teknologi og heller ikke bare teknologi og pedagogikk. Det er også snakk om spørsmål knyttet til organisering, digitalt innhold, bibliotek, økonomi/forretningsmodeller og sosiokulturelle forhold.

Når læringsteknologi skal diskuteres, må vi søke å unngå ”tunnel design” og få med ”the social periphery” av IKT-bruken, for å bruke ordene til John Seely Brown og Paul Duguid (2000) i The Social Life of Information.

VEDLEGG 2

Ivar-Aasen-tunet skriver:

Vi har kome til at vi må rå frå å bruke tid og pengar på å etablere ein felles ABM-portal.

Verdien av ein slik portal kan illustrerast med eit døme frå kvardagen: Hausten 2004 arrangerte Nynorsk kultursentrum ein stor konferanse som resulterte i skriftet Nynorsk innhald på Internett. Dokumentet har vore tilgjengeleg på www.aasentunet.no sidan november 2004. …

Ville ein ABM-portal av den typen utgreiinga skisserer, sikra at dei som laga denne utgreiinga, ville ha fanga opp det nemnde dokumentet? Vi trur ikkje det. Den som googlar på ”nynorsk+internett”, kjem raskt fram.

Det er ikkje mange år sidan nettportalar var den dominerande publisistiske strategien. På dei same åra har søkjemotorane utvikla seg raskare enn tenkinga om nettportalar. Vi ser ein viss fare for at portal som strategi gjer internettsatsinga meir avsendar- enn brukarorientert. …

Vi trur ikkje slike portalar utan vidare sikrar tilgangen på relevant informasjon og meiner det er unødvendig bruk av offentlege midlar å konstruere eit slikt tilbod. Det er mykje viktigare å bruke dei same midlane til å produsere nødvendig norskspråkleg innhald.

Kilde

VEDLEGG 3

Heidi Grande Røys, 17.10.07. IKT som forvaltningspolitisk drivar for verdas beste offentlege sektor. NOKIOS 2007 – Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor

Regjeringa sin ambisjon for bruk av IKT i offentleg sektor er at sektoren skal stå rusta til å møte dagens og framtidas forventningar. Vi må følgje med. Vi må forstå kva som skjer.

Folk brukar ikkje Internett kun til informasjonssøk. Nye nettfenomen representerer ei ny form for deltaking på Internett. – Offentlege styresmakter har noko å lære av nye nettfenom som YouTube, MySpace, Facebook og Wikipedia.

Difor har vi sett 500 000 inneverande år til å følgje dei nye fenomena. Oppdraget er gått til UiO, Institutt for medier og kommunikasjon, saman med ITU, og dei skal gi oss rapporten i mars neste år.

10 kommentarer »

  1. Det er to momenter til som jeg tror hører med i denne vurderingen: (1) interaktivitet og (2) integrert gjenbruk («mashup»). I vid forstand gjelder begge deler det en har kalt «konstruksjonisme/konstruktivisme» i pedagogikken.

    Læring og formidling er ikke som å helle vann fra et vannspann (dvs. lærer, lærebok eller annen type kunnskapsressurs) over i tomme bokser (= elevenes eller andre brukeres tomme hoder).

    Det må et element av delaktighet og med-diktning til fra mottakernes side for at læring/formidling skal skje.

    En form for det siste er når brukeren kan gi sitt besyv med i form av kommentarer/diskusjon og utfyllende stoff i tekst og bilde. Han eller hun gir sitt eget bidrag til utvikling av innholdet, får tilbakemelding på det fra andre brukere, osv.

    En annen form er til stede når brukere kan nyttiggjøre seg komponenter i de tjenester som portalleverandøren tilbyr for å integrere dem i helt *andre* løsninger for andre formål enn det tjenesteleverandøren opprinnelig hadde i tankene.

    Det kan gjelde tekstlig innhold, men for tida er det også stort trykk på gjenbruk av *kombinasjonen* av data og omvandlingsreglene,- dvs. det en på engelsk kaller «mashup». Tjenesteleverandøren gir brukerne tilgang til data *og* til transformasjonsreglene (= programfunksjoner) som tjenesteleverandøren har utviklet.

    Det skjer i form av offentliggjøring av et eller flere «Application Program Interfaces» (APIs) – som gjør at brukerne selv kan bruke disse til å sy sammen elementer fra tjenesteleverandøren med egne (og atter andres) løsninger.

    Institusjoner som skole, bibliotek og museum står her overfor store – og spennende – utfordringer.

    Kommentar av Helge Høivik — søndag, november 4, 2007 @ 2:57 pm

  2. Du trår nok på en del ømme tær her er jeg redd.

    Mye av det som skjer i kulissene dreier seg om proteksjonisme, maktkamp, profesjonskamp, posisjonering og så videre. SANU, som skulle skjære gjennom, har fått gjort lite og ingen ting i løpet av den tiden det har eksistert. De har laget noen lister med «aksjonspunkter», men det har mest dreid seg om hvem som skal betale lunsjen på neste møte.

    Det var forresten påfallende hvordan NDLA ble påtvunget en raskt evaluering. Synd for de etablerte portalene at den ble såpass positiv, slik at det kanskje bevilges mer penger til et miljø der det er en stor entusiasme, og der det skjer mye. Det kan nok sette tregere miljøer i et dårlig lys.

    Plinius har undersøkt Utanning.no. Her er noen tips til flere ting de gjerne kan snuses litt i:

    Er det laget noen arbeidsdeling mellom utdanning.no og skolenettet.no? Jeg synes ikke det virker mer avklart nå enn for to år siden.

    For en stund siden ble det jo slått stort opp at portalen Norge.no hadde så lite besøk, men det kunne også vært interessant å vite hvor mange som er innom Multimediebasen (mmb.ls.no) og http://www.Detektor.deichmann.no daglig også.

    Skolesekk og stue er jo i drift ennå. Skal tro hvor mange brukere de har, og når de skal evalueres?

    Jeg vedder ganske mye på at det er brukt en god del fler millioner på Skolenettet enn på NDLA, men kostnadene er nok ikke så lett å trekke ut.

    Kommentar av Einar Berg — søndag, november 4, 2007 @ 3:02 pm

  3. Veldig bra observert, Tord.

    Kommentar av Pål — søndag, november 4, 2007 @ 7:29 pm

  4. Eg prøvde å ta opp spørsmålet om ABM-portal med ABM Utvikling sin representant på kontaktmøtet til Norsk Bibliotekforening førre veke. Eg problematiserte det ut frå at a) det er eitt av dei få tiltaka som stort sett vart slakta i høyringsrunden og b) at det difor er provoserande at det kan sjå ut som om det er noko av det ABM-U prioriterer høgst. Dei har allereie hatt portalen ute på Doffin – i motsetnad til mykje anna som må vente på budsjettmidlar, stortingsmelding og eg veit ikkje kva.

    Det var null respons og forståing frå ABM-U si side, det måtte vera klårt at dette ikkje berre var ei biblioteksatsing, men at A og M skulle trekkjast med òg.

    Kommentar av Vidar — søndag, november 4, 2007 @ 11:15 pm

  5. […] Vi trenger ingen ABM-portal […]

    Tilbakeping av P 263/07: Lang ferie og laber trafikk « Plinius — mandag, november 5, 2007 @ 12:28 am

  6. […] on november 5th, 2007. Den norske bloggaren Plinius ifrågasätter skarpt behovet av en gemensam norsk portal för arkiv, bibliotek och museer. Plinius har bl a […]

    Tilbakeping av Norsk ABM-portal ifrågasätts « [Omv] Lite IT - Om kultur och bibliotek i interaktionssamhället — mandag, november 5, 2007 @ 10:00 am

  7. […] en kommentar til Pliniusposten Vi trenger ingen ABM-portal skrev Einar Berg: Mye av det som skjer i kulissene dreier seg om proteksjonisme, maktkamp, […]

    Tilbakeping av P 266/07 « Plinius — torsdag, november 8, 2007 @ 12:25 pm

  8. […] Vi trenger ingen ABM-portal […]

    Tilbakeping av SK 45/07: Fra styring til læring « Plinius — søndag, november 11, 2007 @ 11:18 pm

  9. […] å stille spørsmål om dette er riktig. Bloggkollega Plinius seier heilt klart frå om at det er feil å satsa på ein ABM-portal  . Når det gjeld Nasjonalbiblioteket sin digitaliseringsstrategi så har m.a. forfattaren Eirik […]

    Tilbakeping av 16.luke. Politisk julekalender « Politisk kalender — lørdag, desember 15, 2007 @ 11:09 pm

  10. […] Tord. Vi trenger ingen ABM-portal [ny […]

    Tilbakeping av P 173/06: Digital referanse høsten 2006 « Plinius — tirsdag, januar 22, 2008 @ 10:35 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: