Plinius

mandag, juni 6, 2011

P 89/11: Konsentrert sakprosa

Filed under: grafikk, litteratur, marked, statistikk — plinius @ 11:09 pm

Bokmarkedet splittes opp.

Bestselgerne beriker forlag, forfattere og salgskanaler. Resten utgis i noen hundre eksemplarer hvis de havner utenfor Kulturfondet, og i et par tusen hvis de havner innenfor. De kjemper om hylleplass og oppmerksomhet. De vil så gjerne bli sett og lest.

Bibliotekene blir også påvirket av kontrasten mellom velsmurt maskineri og verdig trengsel. Men konkurransen er mildere enn i det kommersielle markedet.

For et par år siden analyserte jeg Bibliofils liste over de tusen mest utlånte boktitlene. Her ser jeg på materialet en gang til. Diagrammet nedenfor viser i hvilken grad utlånet av de ett hundre mest populære bøkene, i fag- og i skjønnlitteratur, er konsentrert om et lite antall titler. Data gjelder første halvår 2009.

Det jeg synes er interessant, er at konsentrasjonen er atskillig større for fag- enn for skjønnlitteraturen. De fire første sakprosabøkene utgjorde alene en fjerdedel av utlånet av de hundre vi har tatt med. Det dreide seg konkret om:

  • Kolloen, Ingar Sletten. Snåsamannen : kraften som helbreder
  • Can, Mustafa. Tett inntil dagene : fortellingen om min mor
  • Njølstad, Olav. Jens Chr. Hauge : fullt og helt
  • Westlie, Bjørn. Fars krig

Lutter biografisk litteratur altså. Når det gjelder fiksjonslitteraturen, må vi ta med elleve titler for å komme opp til en fjerdedel:

  • Larsson, Stieg. Luftslottet som sprengtes
  • Nesbø, Jo. Hodejegerne : roman
  • Larsson, Stieg. Jenta som lekte med ilden
  • Lindell, Unni. Mørkemannen : kriminalroman
  • Larsson, Stieg. Menn som hater kvinner
  • Nesbø, Jo. Snømannen : roman
  • Hosseini, Khaled. Tusen strålende soler
  • Petterson, Per. Jeg forbanner tidens elv : roman
  • Marklund, Liza. En plass i solen
  • Hosseini, Khaled. Drageløperen
  • Olsson, Linda. La meg synge deg stille sanger

Dette betyr ikke at fakta har høyere utlånstall enn fiksjon. Snåsamannen er bare nummer sytten på den felles listen. Poenget er at utlånet av faktalitteratur er mer konsentrert om få titler innenfor denne kategorien.

Hjerteskjærende

Sju av de elleve er forøvrig kriminalromaner. To er eksotiske fortellinger fra Afghanistan. To er «vanlige» romaner. Per Petterson er anerkjent. Linda Olsson ble vakkert anmeldt i Dagbladet:

  • Det er sjelden en roman framkaller gråten hos en anmelder. Denne er et av unntakene.
  • Det er sjelden en roman er så vakker at den slår deg helt ut.
  • «La meg synge deg stille sanger» har en sånn virkning.
  • Fortellingen rommer både incest, død, selvmord, abort og barnedrap. 
  • … skildrer kroppens konturer, en slitt voksduk, erindringslukter, og synet av «hodebunnen gjennom grå hårstrå på den gamle kvinnens isse».
  • Denne måten å fortelle på er ikke original, tvert om.
  • Det er ofte slik en lærer at litteratur skal skrives, når en vil lære å skrive litterært.
  • .. et mollstemt toneleie som hensetter leserne i en tung, melankolsk «sann» stemning.
  • Det er hjerteskjærende når den gamle gjenerindrer sin barndom og siste dag med sin vakre leende mor.
  • En nydelig bok som kan tillate seg å minne om sånne ting som «Kjærligheten, glem aldri kjærligheten».

Hulk.

Ressurser

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: