Plinius

søndag, februar 3, 2008

SK 5/08: Publiser for publikum

Filed under: publisering — plinius @ 12:31 am

darwin.jpgAksjeselskapet ABM-media er en nykomling blant norske forlag. Den kompliserte oppstartsprosessen er velkjent for insiderne – og helt uten interesse for outsiderne.

Notater til et foredrag for ABM-media 1.2.08.

Selv står jeg halvt utenfor og halvt innenfor. Jeg skrev flere innlegg om initiativet da det blåste som verst. Det jeg mente da, mener jeg fortsatt. Vi må starte med å se på bibliotekfeltet som en helhet.

Faglig kommunikasjon

Fag og forskning forutsetter kommunikasjon. Alle levende fagmiljøer har behov for organiserte samtaler i skriftlig form. For tyve år siden foregikk de faglige samtalene i papirbaserte publikasjoner. I dag foregår et økende antall i digital form.

Papiret vil neppe forsvinne. Men de digitale kanalene overtar stadig mer av den faglige – og etter hvert også den allmennrettede – formidlingen.

I dag leses det mer på skjerm enn på tekst, viser mediebruksstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Skjermen passerte papiret i fjor eller forfjor. Og da tenker jeg bare på fritidslesingen. Arbeidslivet har integrert IKT så grundig, at organisasjonene går helt i stå når nettet svikter.

Forlag som ønsker å overleve, bør forholde seg nysgjerrig, spørrende og lærende til denne utviklingen.

Dette gjelder alle forlag, fra de store og små avishusene til Aschehoug og Gyldendal. Framtida er allerede her, sa William Gibson. Den er bare ujevnt fordelt.

Endringstakten er ulik for ulike fagmiljøer og publikasjonsformer. Avisene forandrer seg raskere enn romanene. Klassisk filologi er dypere digitalisert enn samtidshistorien. Dermed er også erfaringene – og den smule innsikt som følger av erfaringene – ujevnt fordelt.

Folk «kjenner seg ikke igjen» – og snakker jevnlig forbi hverandre.

En felles kartlegging

Skal vi samle forståelsen, må vi foreta en spesifikk analyse av de markedene og de fagområdene ABM-media satser på. Med andre ord: en felles kartlegging.

Allerede her kan det jo være uenighet om hva forlagets oppgave skal være. Noen snakker om ABM-fag. Begrepet kan oppfattes nominalistisk, som en paraply over tre ulike fagområder, eller realistisk (i filosofisk forstand) – som et faktisk eksisterende fagfelt, der ABM-fagfolkene fører debatter om det viktige ABM-faget.

Jeg aksepterer i og for seg det første – og har svært liten tro på det siste. Jeg betrakter ABM-feltet som en politisk og administrativ konstruksjon uten forankring i et integrert fagmiljø. Det betyr at jeg er svært skeptisk til markedet for ABM-tidsskrifter som sådan.

Har man penger, kan man trykke hva man vil. Men det er lomtrent umulig å få folk til å kommunisere på tvers av de faggrensene de selv opplever som relevante. Jeg har selv prøvd å skrive innlegg på museumslista – med labre resultater.

Fagfelt a la Bourdieu

Når jeg snakker om fagfelt, har jeg Bourdieu i bakhodet. Bourdieus feltbegrep er rikere og dypere enn den mer administrative klassifiseringen de fleste opererer med. Et fagfelt i bourdieusk forstand er en sosial arena som samler en gruppe aktører med samme type engasjement – det være seg bibliotek eller museum eller arkiv – og samtidig ulike interesser.

Innenfor feltet finnes det høyere og lavere posisjoner – fra direktør til diskenspringer – som det selvsagt konkurreres om. Selvstendige fagfelt – fra malerkunst til museumsarbeid – har sine egne verdiskalaer og vurderingsmekanismer.

Hva er et godt maleri? Hva er en god museumsutstilling? Men også skalaene er omstridte – både innenfor og utenfor feltet.

Sterke fagfelt viser sin styrke ved å tvinge både politikere og publikum til å underkaste seg fagfolkenes kollektive vurdering. Svake fagfelt styres i langt høyere grad av krefter utenfra.

ABM-fagene ligger nok i en mellomposisjon. Vi har betydelig autonomi på den tekniske siden. Trond Giske og Tora Aasland Haug blander seg ikke opp i MARC-formater og Deweyrevisjoner. Men institusjonene har ikke like stor frihet vis-a-vis publikum. Upopulære bøker, utstillinger og debatter møter kraftig motstand – og kan vel også få økonomiske konsekvenser på sikt.

Faglig offentlighet

Måten vi ivaretar vår faglige offentlighet på, er i seg selv et viktig tema i debatten. I 2006 spurte Plinius:

Hvordan organiserer vi våre faglige samtaler – og hvordan kan vi utvikle samtaleformene? – i tidsskrifter, avisartikler, fagartikler, postlister, blogger og ABM-media?

Bibliotekenes faglige offentlighet er styrket i løpet av det siste året.Bloggsfæren vokser fortsatt – men langsommere i 2007 enn i 2006. Med ett celebert unntak – fylkesbiblioteksjefen i Rogaland (Politisk kalender) – har ingen ledere på høyere nivå våget seg ut på bloggisen.

Men jeg har inntrykk av at de mest aktive bloggerne i økende grad fører samtaler på tvers – både med hverandre og med bloggere i nabobygdene. Digitale pedagoger, medieforskere og bibliotekarer har mye å fortelle hverandre.

Deler av debatten ser ut til å ha flyttet seg fra Biblioteknorge – som jo er svært bibliotekintern – til andre fora. Høsten 2007 framstår bibliotekene som atskillig mer utadrettede enn i fjor.

Samspillene vektlegges tyngre – mellom bibliotek og lokalsamfunn, bibliotek og læring, bibliotek og forskning, bibliotek og kunnskap, bibliotek og kulturarv. Bibliotekene har blitt klart mer synlige i riksmedia.

Kunnskapsbasert praksis

Ønsket om å gi bibliotekdebatten større faglig tyngde er også merkbart. Bibliotekprosjektene må bli større og mer profesjonelle. Erfaringene må bearbeides – ikke bare rapporteres og legges i skuffen. Det har blitt mer legitimt å kreve empirisk argumenter: vi vil ha en kunnskapsbasert bibliotekpraksis.

Det er – tenker Plinius – kunnskapsssamfunnets krav til (nettopp) kunnskap som presser på. Vennlig prat om grunnleggende verdier erstattes gradvis av dokumentert viten.

Jeg tror det er på tide – skrev Plinius i 2004 – å ta en dypere debatt om hele vårt vaklevorne publiseringsystem – og da mener jeg både publisering “i og for og ut av” biblioteksektoren (det tredje hodet) – og ditto for ABM-sektoren (trollet sjøl).

Det jeg håper vi kan få til nå i 2008, med ABM-media som utgangspunkt, er en diskusjon om prinsippielle problemstillinger rundt faglig publisering – i et lite land og et oversiktlig fagmiljø – mens alle særinteressene venter til runde nummer to.

Vi kan ikke se bort fra (de helt forståelige) ønskene om revirer, profilering, økonomi og ære og berømmelse – men hvis interessentene kan vente litt med posisjoneringen, tror jeg vi kan få en bedre forstålse av behov og muligheter.

Habermas kaller dette tvangsfri diskusjon – at vi forsøksvis skuler till fellesinteressene heller enn til særinteressene – og ikke later som om disse er identiske.

Digital publisering

Jeg nevner noen behov jeg ser:

En skikkelig vurdering av mulighetene som ligger i digital publisering – både umiddelbart i dag, og innen de neste fem år. Da bør vi både se på digitale tidsskrifter, på de sentrale postlistene og på bloggene i ABM-sektoren og tilgrensende områder: media, pedagogikk og kultur.

Også aktive nettsteder – som NB-satsingen på tilgjengeliggjøring av polartekster, Deichmans satsing på digital produksjon (Reaktor) og NBFs overgang til et moderne publiseringssystem hører med i helheten.

Våre publiseringssystemer flytter seg gradvis over til nettet. I 2007-2008 er det snakk om en hel folkevandring. Hittil har mye av ABM-miljøet valgt en forsiktig vente-og-se holdning. De frivillige organisasjonene – NBF og Bibliotekarforbundet – har gått foran. Bloggmiljøet – spesielt i bibliotekfeltet – har utviklet seg meget raskt de siste to-tre årene:

Norge har rike ressurser for de som vil drive effektiv nettpublisering – det er nok å henvise til det meget solide arbeidet rundt publiseringskvalitet og tjenesteutvikling som drives av det offentlige (se norge.no).

Daglige informasjonsbehov blir ivaretatt av de tre bransjetidsskriftene, av de regionale nyhetsbrevene og i økende grad av blogger og nettsteder. Den digitale lagringen av nyhetsinformasjon og korte fagartikler kan nok forbedres.

Men jeg ser et meget stort behov for å oppmuntre til mer faglig skrivning i og for og fra det norske bibliotekmiljøt – og dermed for kanaler som er tilpasset ulike typer skribenter:

  • studenter med spennende temaoppgaver,
  • aktive bibliotekarer med mer skrivekløe enn skrivevegring,
  • mulige konferansedeltakere med papers eller posters, og
  • skribenter som kan utvikle seg til internasjonale fagforfattere.

Hvis du kikker på et gjennomsnittlig engelskspråklig tidsskrift, vil du se at kravene ikke er så store som mange tror.

Nødvendig tekst

Våre fag akademiseres. Man kan si mye rart om akademikere – men de føler seg i hvert fall forpliktet til å skrive. De skriftlige samtalene er fagenes blodtilførsel.

Dersom bibliotekarene unnlater å “ta til skrift” kan de heller ikke i lengde nyte godt av den nye akademiske statusen. Da holder det ikke med bransjeblader (trade publications) – vi trenger publikasjonskanaler som støtter, oppmuntrer og stiller krav på samme tid. Og for de som ikke har prøvd det selv, kan jeg rapportere at både veiledning og vurdering av faglige tar tid – mye tid.

Og dette er intellektuell kvalitetstid: tenke, tenke, tenke ….

Spranget fra bransjebladene til engelskspråklige tidsskrifter kan være litt vel stort for de fleste. På grunn av manglende finansiering ble vår eneste “mellomstasjon” – Norsk tidsskrift for bibliotekforskning – lagt ned etter ti års verdifullt virke.

Men heller ikke dette tidsskriftet hadde ressurser til bredt stimulerings- og veiledningsarbeid. Det norske bibliotekmiljøt (og også ABM-miljøt) er lite. En satsing på (begynnende) forskningspublisering (og tyngre essays) tror jeg krever et bredt samarbeid mellom flere store fagmiljør i Norge.

Dette trenger ikke nødvendigvis resultere i et standard kvartalstidsskrift på papir. En ren digital publisering – vi har jo modeller som Vox publica, Ariadne og First Monday) – og til og med en løpende publisering av (kvalitetsvurderte) enkeltartikler kan også tenkes.

Ressurser

Blogger og tidsskrifter

  • Apollon. Forskningsmagasin for Universitetet i Oslo.
  • Ariadne. Ariadne is a Web magazine for information professionals in archives, libraries and museums in all sectors. Since its inception in January 1996 it has attempted to keep the busy practitioner abreast of current digital library initiatives as well as technological developments further afield.
  • Bibliotekaren utgis av Bibliotekarforbundet (se lenke fra hovedsiden)
  • Bibliotekforum utgis av Norsk bibliotekforening
  • Bok og bibliotek utgis av ABM-media
  • Document.no. Document.no er et nettsted for politisk analyse, kommentarer, essays og reportasjer. På document.no skriver journalister fra inn- og utland om aktuelle temaer, særlig innen internasjonal politikk. I tillegg til kjente journalistiske genrer tok vi som første journalistiske nettsted i Norge i bruk webloggen som format, der vi siden 14. januar 2003 har publisert kommentarer, analyser og lenker til interessante nettsteder.
  • First Monday. First Monday is one of the first free, openly accessible, peer–reviewed journals on the Internet, solely devoted to the Internet.
  • Museumsnytt utgis av ABM-media.
  • Politisk kalender. Svein Arne Tinnesands bibliotekpolitiske blogg (2004-07).
  • Samtiden. Samtiden vil ligge på idunn.no fritt tilgjengelig i fulltekst med ett nummers forsinkelse.
  • Tversover. Halvstudert røveri og utstudert arroganse fra Espen Andersen
  • Undercurrent. A bilingual blog about journalism, media, weblogs and related phenomena
  • Vox publica. Vox Publica er et nettmagasin om demokrati og ytringsfrihet. Magasinet gis ut av Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Ansvarlig redaktør er Jostein Gripsrud, som også er leder for instituttet. AbonnerVox publica.

Eksterne tekster

Interne tekster (TH)

2008

2007

2006

2005

2004

VEDLEGG 1

Espen Andersen A:

I disse dager foregår en stille kamp mellom nettbaserte og papirbaserte medier, både i markedet og innad i redaksjonene. Organisasjoner forholder seg som regel til endringer i sine omgivelser ved først å isolere det nye fenomenet, deretter integrere det inn i resten av organisasjonen.

Aviser og TV-redaksjoner har hittil som regel hatt Internett som en separat del, men nå er mange av dem på vei inn i integrasjonsfasen.

  • Hva skjer i denne fasen?
  • Hvordan får man dette til?
  • Hva er konsekvensene for journalister og for lesere?
  • Og hvilken rolle spiller den nye sosiale møteplassene på nettet?

Flermediale redaksjoner og reaksjoner

Espen Andersen B:

Tidligere har New York Times gitt opp å ta betalt for adgang til artikler på nett. Nå er turen kommet til The Atlantic, et kvalitetsmagasin (som publiserte Vannevar Bush’ proto-web-klassiker – i 1945!) av den typen man ikke finner i Norge… Nå går de hele veien og tilbyr like så godt både det siste nummeret og hele arkivet, uten registrering eller noe som helst annet.

Og dermed er The Atlantic nå et magasin som kan linkes til, tagges og debatteres. Mer …

VEDLEGG 2

Om VG Nett

VG Nett har … flere lesere enn papiravisene til Dagbladet og Aftenposten, bare papirversjonen av VG har flere lesere.

I 2005 hadde VG Multimedia et driftsresultat på i overkant av 51 millioner kroner, av en omsetning på ca. 121 millioner kroner.

VG Netts høye besøkstall, og vekst i disse, skyldes foruten den generelle veksten i bruk av internett en bred og oppdatert tjeneste på områder som nyheter, sport, underholdning og forbrukerstoff.

I tillegg til stoff fra egne journalister publiseres mye innhold skapt av brukerene selv, gjennom blant annet blogger, diskusjonsforum og nettsamfunnet nettby.no

Kilde

VEDLEGG 3

Open Scholarship:
Authority, Community and Sustainability in the Age of Web 2.0

Scholarly communications, in particular scholarly publications, are undergoing tremendous changes. Researchers, universities, funding bodies, research libraries and publishers are responding in different ways, from active experimentation, adaptation, to strong resistance.

The ELPUB2008 conference will focus on key issues on the future of scholarly communications resulting from the intersection of semantic web technologies, the development of cyberinfrastructure for humanities and the sciences, and new dissemination channels and business models.

We welcome a wide variety of papers from members of these communities whose research and experiments are transforming the nature of scholarly communications.

Topics include but are not restricted to:

  • New Publishing models, tools, services and roles
  • New scholarly constructs and discourse methods
  • Innovative business models for scholarly publishing
  • Multilingual and multimodal interfaces
  • Services and technology for specific user communities, media, and content
  • Content search, analysis and retrieval
  • Interoperability, scalability and middleware infrastructure to facilitate awareness and discovery
  • Personalisation technologies (e.g. social tagging, folksonomies, RSS, microformats)
  • Metadata creation, usage and interoperability
  • Semantic web issues
  • Data mining, text harvesting, and dynamic formatting
  • User generated content and its relation to publisher’s content
  • Usage and citation impact
  • Security, privacy and copyright issues
  • Digital preservation, content authentication
  • Recommendations, guidelines, interoperability standards

Almuth Gastinge. ELPUB 2008

1 kommentar »

  1. Digitaliseringen fører med seg konvergens mellom formater og formidlingsregimer når ulike symbolske uttrykk – skrift, bilde, video/animasjon, audio og deres strukturering uttrykkes i en og samme notasjon. Men dette er likevel overflate.

    En dypere form for konvergens skjer som følge av at skrivebordspubliseringen – “desktop publishing” – inntar millioner av datamaskiner, dvs. det som er både en privat og en universelt delt lese- og skriveflate.

    Den innebærer en innsnevring eller “tilstramming” av tekstsirkelen selv.

    I sirkelens sørpol står det å tilegne seg en tekst og i dens nordpol det å produsere dette teksttilfanget. Den vanligste formen for det siste er enkel reproduksjon – etterligningen, sammenfatningen, sitatet, “me too”. Mer krevende er bearbeidingen, omformuleringen og overskridelsen, – det selv å beherske rollen som autor/itet.

    Dette er konvergens mellom produksjon og tilegnelse. Alvin Toffler kalte det “prosum” med tanke på prosessen og “prosument” med tanke på aktørene i den.

    Bibliotekene har tradisjonelt hatt en rolle å spille i forhold til lageret av tekster med tilhørende leseplass. En er lagerleder uten derved å formes i Fleksnes’ bilde.

    Den nye og langt tettere kobling mellom produksjon og tilegnelse/ distribusjon gjør at mellomledd som biblioteket må forskyve og flytte seg mot produksjonssida,- mot nord!

    Dette gjelder ikke bare tekstproduksjonen direkte, men også som et bidrag fra tekstenes innside (metadata) og utside (struktur) til deres sirkulasjon, gjenfinning og bruk.

    Når bibliotekfeltet skriver om seg selv, drives det en tilsvarende tekstproduksjon. Men om biblioteket ikke makter å håndtere sin *egen* tekstlige produksjonsprosess – om seg selv – på en tilfredsstillende måte: Hvordan skal det da oppnå den nødvendige tillit og omdømme om at biblioteket forstår og kan bistå med dette for de øvrige?

    Kommentar av Helge Høivik — søndag, februar 3, 2008 @ 5:52 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Blogg på WordPress.com.