SK 21/09: Vannmannens tidsalder

Da jeg gikk på folkeskolen, var det full likestilling.

Både gutter og jenter lærte å strikke tidlig i femtiåra. Det første jeg produserte var en pennetørker. Det neste var en grytelapp.

En grytelapp, viste det seg, var egentlig bare en ekstra stor pennetørker.  Pennetørkeren var et uunnværlig redskap tidlig på femtitallet. Hver pult hadde sitt eget blekkhus – og nåde den som sølte blekk når de skrev skjønnskrift. Da måtte hele arket skrives på ny.

Mine foreldres generasjon skrev en elegant og uleselig løkkeskrift i kursiv, men verden gikk da framover. Vi lærte oss den vakreste formskrift. Det skjeve og spisse gotiske skriftbildet ble avløst av rette søyler og krumme romanske buer.

Men så kom kulepennen og skjøt ned både skjønnskrift og pennetørker. Teknikkens ubønnhørlige frammarsj valset over mine gamle ferdigheter.

Wikipedia:

The manufacture of economical, reliable ballpoint pens resulted from a combination of experimentation, modern chemistry, and the precision manufacturing capabilities of 20th century technology

Kulepennen slo gjennom i overgangen mellom femti- og sekstitallet. I dag – ved overgangen fra det første til det andre tiåret på 2000-tallet – er det like ille. Nå truer bredbånd og bærbare datamaskiner kompetansen til en hel generasjon av lærere.

Vannposten

Journalistene utkonkurreres av bloggere og amatørfotografer. Allmennlegene klager over at pasientene vet mer om borelliose og utmattelsessyndrom enn de selv gjør. Nå forsvinner lærerens monopol på kunnskap – og dermed rollen som formidler av dette knappe gode.

Læreren var klassens vannpost. Hun lesket de tørre struper med gangetabeller, salmevers og strikkede pennetørkere. De som vegret seg, ble dusjet. Kunnskapens dyrebare vann var nødvendig for å bli et gagnlig menneske og en god arbeider i Herrens vingård.

Men nå er tørken forsvunnet. Tekster og bilder, musikk og video sildrer og renner, drypper og danser, heftig og hemningsløst i alle kanaler. Vi er omringet av kunnskap – av  bekker og elver, floder og fossefall, sjøer og oseaner av kunnskap. Vi vasser i vann til livet.

For when the moon is in the Seventh House,
And Jupiter aligns with Mars,
Then peace will guide the planets,
And love will steer the stars,

This is the dawning of the Age of Aquarius

Extreme makeover

I Vannmannens tidsalder framstår skolens og universitetets tradisjonelle arbeidsformer like merkverdige som blekkhus og pennetørkere. Deres tid er over. De forutsetter en knapphet som ikke lenger er til stede.

At dette ville skje, har vært synlig lenge – for de som har tatt seg bryet med å se etter. Men i år har denne forståelsen av situasjonen begynt å trenge inn i beslutningsmiljøene. Både i fjor og i år har det haglet på med norske og internasjonale rapporter med samme hovedbudskap: læringsformene må forandres radikalt.

Hva som skal erstatte de etablerte formene er det langt mindre enighet om. Mange aksepterer at det er tid for oppbrud, men veien videre er ikke like tydelig.

Teknologirådet er et eksempel.

Fremtidens skole

Høsten 2008 inviterte Rådet politiske partier, forvaltningen, frivillige organisasjoner, universitets- og forskningsinstitusjoner, næringslivet og enkeltpersoner til å foreslå temaer til  arbeidsprogrammet for 2009 og 2010.

Rådet fikk in 70 forslag. Åtte ble valgt ut på rådsmøtet 1. desember 2008 – ett av dem var Fremtidens skole. Av de øvrige sju, var ytterligere to  – Pasient 2.0 og Norge i internettøkonomien – knyttet til nettet.

Prosjektet om fremtidens skole … vil utforske i hvilken grad ny kommunikasjonsteknologi bringer med seg nye måter å lære på.

Dette er mildt og forsiktig sagt – når nettet allerede er viktigere enn papiret i folks hverdag. Rådets spørsmålsstilling kunne godt vært skarpere i kantene. Det er jo ikke teknologien, men elevenes bruk av teknologi utenfor skolen som presser skoleverket.

Når disse elevene durer inn på universitet og høyskoler, vil også høyere utdanning komme under press. Og svaret er ikke LMS-er og PowerPoint-foredrag, men en nettbasert pedagogikk bygd rundt ferdigheter, produksjon, åpenhet og deling.

Men foreløpig er jeg glad for at spørsmålet har blitt reist.

Ressurser

• Altund. Studentgruppa for alternativ undervisning.
  • It’s learning møter web 2.0.
• Videre opp og frem. Ingunn Kjøl Wiig.

Plinius

• Fire veier til kvalitet. Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole. Dansk Biblioteksforskning: Tidsskrift for informations- og kulturformidling, årg. 4 (2008), nr. 1, s. 35-45. PDF.
• Big change. Learning and teaching in a digital world. Paper for the conference Libraries and their clients: free or fee services supporting social communication in digital era / Biblioteki i ich klienci: między płatnym a bezpłatnym komunikowaniem się w erze zasobów cyfrowych i sieci. Jagiellonian University, Kraków, 1st-2nd June, 2009

VEDLEGG

Teknologirådet:

PCens og internettets inntreden i klasserommet endrer forutsetningene for læring.

Læreren og lærebøkene har ikke lenger monopol på ”fakta”. Er det behov for en omorganisering av klasserommet og nytenkning i utdanningspolitikken?
På hjemmebane er kommunikasjonsteknologi allerede en integrert del av barn og ungdoms hverdag. Dagens skoleelever tilhører en generasjon som gjerne betegnes som de ”digitalt innfødte” med surfing, chatting, nedlasting, opplasting og googling som en selvsagt del av oppveksten. …

Sentrale spørsmål kan være:

* Hvilke muligheter og utfordringer skaper de sosiale mediene for læringsprosjektet?
* Hvilke typer kvaliteter ønsker vi at fremtidens skole skal ”produsere”?
* Hvilken kunnskap og ferdigheter er det behov for i fremtidens samfunn?
* Er det behov for en omorganisering av klasserommet og nytenkning i utdanningspolitikken?

Prosjektet om fremtidens skole forventes igangsatt våren 2009 og vil utforske i hvilken grad ny kommunikasjonsteknologi bringer med seg nye måter å lære på.

***

TH:

Som et eksempel på nye måter å lære på, kan jeg ta den trafikktellingen tre Erasmus-studenter gjennomførte ved Læringssenteret ved HiO i vår:

From the beginning of the research we used online applications, such as GoogleDocs.

We set up a document, a online page, with shared management, on which we were adding our opinions, discussions and decisions.

Using another application of Google, Picasa, we had shared files such as maps, pictures of the different floors and graphics. The first idea about to use online applications came from the LATINA course, where we were Erasmus students, and where the professors taught us how to manage it.

With the development of our research the number of shared documents using GoogleDocs grew due to the ease of use, that allow us got access to the same document at the same time, without having to send emails with attachments. The system also allows us to use a chat and even do a videoconference. Finally we use the same context, GoogleDocs, Picasa and also Slideshare as tools to present our outlines, our slide presentation and our written report.

The use of online applications has been very helpful. It save us time and effort. Also the possibility of manage the final documents, publishing it as a webpage. It permits us share our work and data collection in a easy and cheap way and at the same time be able to control it.