P 247/07: Portaler med problemer

De største offentlige utdanningsportalene – utdanning.no og skolenettet.no – har problemer med å rekruttere brukere.

Internett anvendes hyppig av elever på alle trinn til informasjonssøk og som oppslagsverk, skriver ITU Monitor 2007, men elevene bruker i liten grad ulike fagsider og nettportaler som er tilrettelagt for bruk i skolen.

Tallene viser høy og økende bruk av søkemotorer (som Google) og oppslagslagsverk (som Wikipedia) med stigende alder.

Ut på nettet

Sekstito prosent av sjuendeklassingene brukte søkemotorer minst en gang i uka. De tilsvarende tallene for niende klasse og VK1 var 74 og 84 prosent.

Oppslagsverk var også jevnlig brukt, mens nettportaler lå langt lavere:

• Søkemotorer: …………………..62 – 74 – 84 prosent
• Oppslagsverk: …………………41 – 50 – 57
• Fagsider (nettportaler): …..14 – 17 – 28

De store offentlige satsingene har ikke klart å etablere seg på dette markedet:

• Skolenettet.no: 16 – 8 – 9 prosent
• Utdanning.no: 4 – 5 – 5 prosent

Det forbauser meg ikke. Selv en overfladisk utprøving av disse to portalene avdekker store mangler både med hensyn til brukervennlighet (informasjonsarkitektur) og faglig innhold.

En lukket kultur

Dette har vært kjent i flere år. Det digitale utdanningsfeltet er preget av mange ukoordinerte initiativer, moderate kunnskaper om brukerrettet design og liten vilje til åpenhet. Det er foretatt utredninger og opprettet komiteer, men de rammes av den forsiktige og ofte lukkede forvaltningskulturen.

Samordningsorganet SANU, som skulle koordinere kongens harer, er knapt synlig i terrenget.

Den reelle konkurransen om innflytelse og posisjon underslås. Alle vil styre og ingen vil bli styrt. Data om faktisk bruk blir enten ikke samlet inn – eller hemmeligholdt. Det skal ikke være mulig for verden utenfor å vurdere nytten av prosjektene. Den faglige kritikken pakkes inn i bomull. Prosjekter holdes i live ved kunstig åndedrett – staten betaler.

Hvor er strategien?

I en evaluering av Skolenett.no fra 2003 skrev det svenske fimaet Metamatrix:

Samtidigt kan det vara på sin plats att här påpeka att det inte är helt klart för Metamatrix vad som driver förändringen av webbplatsen – om det är antalet besökare å en tjänst eller användarsynpunkter eller åter andra faktorer.

Någon uttalad strategi ör vilka tjänster som bör omarbetas och hur ofta detta bör ske, tycks inte finnas.

Trafikkdata

Det er en selvfølge at aktiviteten til bibliotek og aviser, kinoer og tidsskrifter telles, analyseres og vurderes. Men mange av de store virtuelle tjenestene ønsker ikke å bli observert utenfra. Utdanning.no og Skolenettet.no offentliggjør ikke regelmessig besøksstatistikk.

Her må vi vente på data fra andre aktører, som ITU, for å vite om nytten svarer til innsatsen.

Det er fortsatt slik at Internett i størst grad brukes til søk etter informasjon. Internett brukes også som oppslagsverk av mange, både lærere og elever, mens det i første rekke er lærere som bruker ulike fagsider og nettportaler tilrettelagt for skolebruk. Det er et tankekors at offentlige satsinger som utdanning.no og skolenettet.no brukes såpass lite.

Kilde: ITU Monitor 2007

Ordet «tankekors» er svært forsiktig. Det er et stort problem at disse portalene ennå ikke har etablert seg – og at de heller ikke viser særlig evne til å føre en faglig debatt om strategiske spørsmål. De er dyre i drift – og de statlige eierne bør nå sette langt større krav til arkitektur, innhold og bruk.

Skolenettet.no ser fortsatt ut til å ha de samme svakhetene som Metamatrix påpekte for fire år siden.

Hvis portalene ikke utvikler seg raskt nok, taper de konkurransen med Google og Wikipedia. Da bør ressursene skiftes til andre presserende oppgaver.

Ressurser

• Når brukerne svikter
• Trafikk i tett tåke
• En liten test av utdanning.no
• Virker våre verktøy?
• Portal kombat

VEDLEGG

UFD har fått utarbeidet en analyse av Skolenettet.no i form av et problemnotat. En rekke tema og problemstillinger er belyst, og følgende momenter kan trekkes frem:

• Skolenettet har mye kvalitativt godt digitalt innhold som tilbys grunnopplæringen.
• Trafikken på Skolenettet har økt betydelig fra høsten 2002.
• En videreutvikling av Skolenettets tilbud må koples til departementets arbeid med en ny satsing på IKT i utdanningen fra 2004.
• Skolenettets fremtid må også ses i forhold til utviklingen av Nasjonalt læringsnett.
• Det er behov for å få på plass en bedre informasjons- og navigasjonsstruktur.
• Samarbeidet mellom Skolenettet.no og utdanningsportalen utdanning.no må intensiveres og systematiseres.

Departementet følger nå opp de råd som her gis …

Kilde: Skolenettet analysert

De som bare leser sammendraget, får beskjed om at Trafikken på Skolenettet har økt betydelig fra høsten 2002..

Men ved å lese hele rapporten fra det svenske firmaet Metamatrix, som sto for undersøkelsen, får vi vite at det ikke er så enkelt:

Siffrorna i [tabellen] förbryllar oss, då vi utifrån det underlag vi själva analyserat har kommit fram till att antalet unika besökare till tjänsten Skolepost, -sekk, och –stue borde vara många fler7.

Detta belyser återigen det faktum att det är svår att få fram en tydlig bild över användningen av Skolenettet.

Det finns, oss veterligen, inga nyligen utförda undersökningar om vilka användarna av Skolenettet är, men det finns tecken som tyder på att lärare utgör en stor del av användarna.

Denna slutsats baseras på att:

 

• en stor ökning av antalet besökare skedde då LærerIKT började använda sig av Skolepost, -sekk, -stue under sensommaren 2002;
• – de mest besökta innehållstjänsterna är sådana som vänder sig till målgruppen anställda i skolan;
• – Skolenettet har en relativt hög besöksstatistik även efter det att skoldagen är över.

Någon analys av de bakomliggande orsakerna till varför antalet besökare ökat stort i antal sedan hösten 2002 har inte gjorts av Skolenettet,

***

Metamatrix-rapporten fra 2003 inkluderte besøksstatistikk. I første kvartal 2003 var det ca. 3500 unike besøkende per dag – og hver av dem representerte ca. 70 sidenedlastinger (page hits).

***

Under mars/april 2002 genomförde Læringssenteret en undersökning om startsidor hos norska skolor (dvs den webbsida som visas när man startar webbläsaren). Undersökningen visade att sex procent av de tillfrågade skolorna använde Skolenettet som startsida på elevdatorerna.

Efter undersökningen genomfördes en rad förändringar på skolenettet.no”, bl.a. design av förstasidan, länkkatalogen och sökträffsidorna.

Någon uppföljningsstudie om vilka effekter dessa anpassningar har fått bland skolorna ar inte gjorts.