SK 36/08: Nye tanker om Nye Deichman

Oslo kommune planlegger nytt bibliotek.

Det har den gjort lenge. Alt for lenge.

Fra  operataket.

Men nå er det alvor. Brikkene falt på plass i Bjørvika. Deichman og kommunen har et fast utgangspunkt – og kan samle seg om havna uten å havne i skyene.

Gjennom sommeren har en strategigruppe arbeidet med forutsetningene for det nye storbybiblioteket. Det gjelder både nytt hovedbibliotek i sentrum, og struktur og innhold i hele biblioteknettverket, heter det i mandatet. Gruppen skal identifisere de sentrale utfordringer og muligheter biblioteket må ta med i disse planprosessene.

Gruppen har nytt møte på mandag – og har bedt meg holde en innledning. Det var en hyggelig invitasjon. Nå må jeg finne ut hva jeg skal si. Det skjer i praksis ved at jeg begynner å skrive: thinking with my fingers, som Toril Mortensen og Isaac Asimov sier.

Mandatet

Arbeidsgruppen har fått beskjed om å tenke langt ut over tidligere formulerte planer mot mulige framtidsscenarier.

Den skal blant annet

• Drøfte en samlet bibliotekstruktur og strategi for Deichman
• Drøfte og foreslå strategi for digitalt tjenestetilbud
• Vurdere bibliotekenes fysiske innretninger og beliggenhet

Mandatet nevner dessuten noen spesifikke punkter:

• Drøfte og foreslå tiltak som gjør Deichman til Oslos største og beste litteraturhus
• Møteplassen – kulturtilbud i et stedsutviklingsperspektiv
• Globalisering – Oslo som internasjonal kulturby

Også samspillet med skolebibliotekene – inkludert tjenester til voksenopplæringssentrene – skal tas opp.

Arkitektur og samtaler

Jeg starter med noen allmenne prinsipper:

1. Verden består av arkitektur og samtaler
2. Markeder består av samtaler
3. Kunnskap består av samtaler
4. Offentlighet består av samtaler
5. Vær like opptatt av samtalene som av arkitekturen

Hva dette betyr bør bli klarere etter hvert.

Historiske linjer

Vi lever i en verden skapt av mennesker («arkitekturen») og forandrer den gjennom praktisk arbeid og samarbeid («samtaler»).

Samtalene foregår innenfor sosiale systemer eller institusjoner – markeder, kunnskapsfelt, offentligheter – som har oppstått gjennom dype historiske prosesser.

Systemene er kollektive og forandrer seg over tid. De kan påvirkes, men ikke styres – hverken av regjeringer, partier, interessegrupper, bedrifter eller mektige enkeltpersoner.

I det daglige tar vi denne verdenen for gitt. Den er rett og slett bakteppet for vår løpende virksomhet.

Men når vi planlegger på lang sikt, stiller saken seg annerledes. Nye Deichman vil prege Oslo i flere generasjoner. Da må vi se på de lange linjene i historien. Vi befinner oss ved starten av det 21. århundre.

Hva slags epoke er dette?

Kultur som produksjon

Jeg tar overgangen fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet som gitt.

Økonomien blir europeisk og global, digital og horisontal. Rammeverket, spillereglene, de bærende prinsipper forandrer seg. Verden blir flat, sier Friedman.

Mandatet bruker ordet globalisering og nevner Oslo som internasjonal kulturby. Da tenker jeg straks kulturturisme og kulturøkonomi – altså kultur som produksjon.

Industrisamfunnets viktigste institusjon var fabrikken. Masseproduksjon av varer var den viktigste kilden til velstand. Folkebiblioteket var fabrikkens motpol – et sted for kulturelle opplevelser, underholdning og personlig berikelse.

Det klassiske biblioteket var preget av ro, orden og kvinnelig omsorg.  Snille barn leser best. Gratisprinsippet markerte at biblioteket lå utenfor markedet og dets krav til arbeid, leveranser og tidsfrister. Biblioteket var en del av kulturlivet, der åndelige verdier dominerte.

Kunnskapssamfunnets viktigste institusjon er kontorfellesskapet. Kunnskapsarbeiderne jobber først og fremst i selvstyrte grupper og team. Det de produserer er tekster: ord, bilder, lyd, video, spill, dataprogrammer. Siden tekstene hovedsaklig er digitale, blir all kopiering gratis. Derfor er det masseproduksjon av nye tekster – den rutiniserte og kontrollerte kreativiteten – som blir den viktigste kilden til velstand.

Det betyr at det som skjer på biblioteket, ikke lenger skiller seg vesentlig fra det som foregår i arbeidslivet. Aktivitetene likner på hverandre. Samlebåndet og lesesalen var to ulike verdener. Bokhandelen, reklamebyrået, litteraturhuset og læringssenteret er fire alen av samme stykke.

Vi jobber på lag både her og der – med nettet som nabo i alt vi gjør.

Den andektige stillheten er borte. Bibliotekene tilhører tekstbransjen, og kultur har blitt en næring. Bibliotekene er lastet med kunnskap, og kunnskap er vårt viktigste bidrag til økonmisk vekst.

Modellmakt

Vi opplever nå en flom av bøker som tolker samfunnsutviklingen. Folk søker tekster som gjør verden mer forståelig. Denne etterspørselen er i seg selv et tegn på overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn.

Negropontes moderne klassiker Being digital (1995) foregrep den digitale utviklingen. Nå er tida kommet for tolkninger av det som allerede har skjedd. Den kort-korte leselista omfatter:

1. Thomas Friedman. The World is Flat. Mer …
   
2. Nicholas Carr. The Big Switch. Mer …
   
3. Chris Anderson. The Long Tail. Mer …
4. John Battelle. The Search: Mer …
   
5. David Wineberger. Everything is miscellaneous. Mer …
6. Clay Shirky. Here comes everybody. More …

Omverdensanalyser

SWOT er en klassisk tilnærming til strategisk analyse. Den retter oppmerksomheten mot fire faktorer:

• strengths – dvs. bibliotekets sterke sider
• weaknesses – og dets svake sider
• opportunities – mulighetene i den ytre verden
• threats – truslene i den ytre verden

De to første kategoriene gjelder selve biblioteket – mens de to siste gjelder verden utenfor.

Det jeg savner mest i norsk bibliotekdebatt er de skarpe omverdensanalysene. SWOT tvinger oss til å rette blikket utover. Derfor starter jeg med verden og ikke med Deichman.

Et nytt storbybibliotek vil prege store lille Oslo i et par generasjoner. Derfor må vi spørre: hva kan vi si om byens, Norges, Europas og verdens utvikling de neste femti-seksti årene?

Da mener jeg ikke verden i sin brede alminnelighet, med rike og fattige, Kina og klimakrise. Vi må se på bibliotekenes livsverden: vårt handlingsrom, vårt nærmiljø, vårt sosiale nabolag.

Men er det museet eller skolen, bokhandelen eller kinoen,  foballbanen eller internettkafeen som er våre nærmeste naboer? Hvor plasserer vi folkebibliotekene i det sosiale landskapet?

Med andre ord: Hva er bibliotekets bransje?

Bibliotekets sosiale identitet

Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er – heter det. For å unngå det lettvinte svaret – at biblioteket er alt for alle – må vi kartlegge ikke-brukerne og beskrive hva bibliotekene ikke gjør.

Dagens folkebibliotek representerer, for å si det enkelt, en kvinnelig, boklig og barnevennlig tradisjon, med barneboka og den gode roman i sentrum.

Enkelte nye prosjekter bryter med mønsteret. Miljøet prøver ut trailerbibliotek, sportsbibliotek (Drammen), festivalbibliotek, mannsbibliotek (Asker). Men dette skyldes neppe økende etterspørsel fra sjåfører, fotballklubber, festivaldeltakere og mandige menn i sin beste alder.

Det er bibliotekarene som prøver seg som entreprenører – og ære være dem for det! De tiltakene som slår sterkest ut

Men Nye Deichman bør legge større vekt på endringer i «markedet» for bibliotektjenester. Hvordan forandrer etterspørselen seg? Her ser vi noen klare trender:

• referansetjenester synker kraftig
• utlån av voksne fagbøker synker kraftig
• utlån av voksen skjønnlitteratur synker
• antall besøk synker noe

Aktiv bruk av bibliotekrommet ser likevel ut til å øke. Besøkene blir trolig mer langvarige – men dette må undersøkes. Vi ser ellers at

• bruken av bibliotekenes egne nettsteder er laber («portaler funker ikke»)
• bruken av bibliotekets digitale utstyr øker sterkt (innholdsproduksjon)
• innvandrere er svært ivrige bibliotekbrukere (brobygging og integrasjon)
• skoleelever og studenter bruker biblioteket som praktisk arbeidssted (prosjekt- og gruppearbeid)
• mange barn og ungdommer bruker biblioteket som sitt lokale samlingssted – med dataspill, tegneserier og digitalt produksjonsutstyr («multimediatek», «IKTek»)

Alle disse trendene fortjener løpende kartlegging og analyse – med enkle og rimelige metoder.

Bibliotekets tre ansikter

Bibliotekene har både et fysisk og et digitalt tilbud. Det digitale tilbudet bør igjen betraktes i to perspektiver. Det ene er lokalt – Deichman på nettet. Det andre er generelt – Deichmans bidrag til nettets allmenne tjenester.

Jeg skiller altså mellom

• De distribuerte tjenestene
• Det virtuelle rommet
• Det fysiske stedet

Distribuerte tjenester utvikler seg meget raskt og i et globalt miljø.

1. Google, Wikipedia, Amazon, flickr, YouTube og andre globale aktører dominerer de distribuerte tjenestene.
2. De fleste portaler undergraves av Googles avanserte søkeverktøy og integrerte arbeidsmiljø (nettet som platform)
3. Bibliotekene blir i høyden underleverandører – av metadata, leksikonartikler, bokanmeldelser, referansesvar.
4. Vurder Detektor, Reaktor og Biblioteksvar i dette perspektivet

Kunnskapsbasert bibliotekpraksis

Alle moderne organisasjoner vender to ansikter mot sitt publikum

• Nye Deichman består av en bygning og et nettsted
• Begge må designes – med samme iver og energi
• Fornuftig design krever analyse av trafikk og bruksmåter

Sammenliknet med næringslivet har offentlige virksomheter lite tradisjon for intensiv bruk av statistikk og kvantitative analyser. Dette gjør seg særlig sterkt gjeldende i kultursektoren. Tekniske etater, helsevesenet og skoleverket ligger godt foran bibliotekene, som igjen ligger et hestehode foran museer, arkiver og andre former for kulturell virksomhet.

Norge ligger likevel langt framme sammenliknet med de fleste andre land. Det er nok å vise til systemer som ABM-statistikken, KOSTRA, DBH – og til SSB, som ligger på verdenstoppen når det gjelder innsamling, bearbeiding og presentasjon av statistiske data.

Men dekningen er ujevn – og fagmiljøet har i liten grad utnyttet de data vi allerede har.

• Vi har fantastisk detaljerte data om utlånsvirksomheten
  • Nesten ingen av dem blir analysert
• Vi har fantastisk detaljerte data om trafikken på nettet
  • Nesten ingen av dem blir analyser
• Vi har bare noen rudimentære data om den fysiske trafikken
  • De blir heller ikke analysert

Nye Deichman bør sørge for relevant og balansert bruk av denne typen empiri i hele planleggingsprosessen. Jeg viser ellers til bibliografien for kurset Bruk statistikken! – supplert med Plinius om statistikk.

Faglig offentlighet

Det norske bibliotekmiljøet mangler både tid, faglig kompetanse og – først og fremst – faglig interesse til å integrere  kvantitative analyser i plan- og utviklingsarbeid.

Vitenskap sikrer kvalitet gjennom faglig debatt. Forskere er forpliktet til å stille vanskelige spørsmål.

Den faglige debatten på bibliotekfeltet er lite utviklet. Faget akademiseres langsomt, med doktorgrader og professorater. En mer profesjonsrettet akademisering har så vidt begynt – med nye toppstillinger (dosenturer) og planene om et 1bibliotekarprogram – se også Askepott på Bislett.

Men debattkulturen i feltet er fortsatt preget av verdistandpunkter og forvaltningslojalitet. Vanskelige spørsmål blir enten oversett eller skutt ned.

Beslutningssystemene stiller ikke dype spørsmål – i den grad prosessene i det hele tatt er synlige for offentligheten. Den aktive faglige etterspørselen etter nye perspektiver mangler. Miljøene er monokulturelle. De arbeider kortsiktig, forsiktig og administrativt – ikke langsiktig, spørrende og analytisk.

Dette er risikabelt for Nye Deichman.

Bibliotekets designere trenger en åpen, strategisk og prinsippiell debatt om storbybibliotekenes framtid og muligheter i kunnskapssamfunnet. For å få den faglige debatten de trenger, må Deichman og Oslo kommune selv utvikle fagdebattens former.

Det er fullt mulig – og ikke spesielt dyrt. Men det er uvant og vil sikkert møte motstand.

Når ordene slår sprekker

Gode gamle Deichman tilhører industri- og velferdssamfunnet. Nye nyttige Deichman tilhører kunnskapssamfunnet. Vi befinner oss på broen mellom det gamle og det nye. Her blåser det friskt i alle retninger.

Begrepene og modellene, språket og slagordene som vi brukte for å forstå våre omgivelser i det 20. århundre, er ikke uten videre gyldige i det tjueførste.

Words strain,

Crack and sometimes break, under the burden.

T.S. Eliot. «Burnt Norton», 1935.

• Hvordan forstår vi forholdet mellom læring og arbeid, mellom opplysning og underholdning, mellom kunnskap og kultur – i det nye samfunnet?
• Hva er lesing, utlån, samling og veiledning i en digital kunnskapsøkonomi?
• Hva vil det si å sette brukeren i sentrum?
• Er bibliotekets kjerne boka, mediene, brukerne, aktivitetene eller resultatene?

Her finnes det ingen faste svar – bare verdier, interesser og mer eller mindre gode argumenter.

Nye historiske epoker skaper nye ord – og gir gamle ord et nytt innhold. Det å krysse broen betyr å lære et nytt språk – og å tilegne seg nye vaner eller handlingsmønstre.

Einer Regel folgen, eine Mitteilung machen, einen Befehl geben, eine Schachpartie spielen sind Gepflogenheiten (Gebräuche, Institutionen).

Einen Satz verstehen, heißt eine Sprache verstehen. Eine Sprache verstehen, heißt eine Technik beherrschen.»

Wittgenstein, Philosophische Untersuchungen

Verden består av arkitektur og samtaler. Begge kan forandres – ved å bygge og snakke nytt. Da forandres feltets habitus (Bourdieu).

Fr@ ditt bibliotek

1. Norge er på vei fra et velferdssamfunn til et kunnskapssamfunn.
2. Bred adgang til utdanning er en forutsetning for en kunnskapsbasert økonomi.
3. Kompetente, kunnskapsrike og kulturbevisste mennesker skaper verdier.
4. Kunnskapssamfunnet må realiseres lokalt.
5. Folkebiblioteket trenger nye ider og nye oppgaver.
6. Lokalsamfunnet trenger et sted som kan formidle læring, kunnskap og kultur i frie og åpne former.
7. Biblioteket opprettholder båndene mellom mennesker og steder.
8. Kultur gir velstanden mening.
9. En satsing på folkebiblioteket er en investering i framtidig inntekt og produktivitet.
10. Bibliotekutvikling er kunnskapspolitikk for lokalsamfunnet.

Kampanjens slagord var ment som innspill til en ny samtale.

***

RESSURSER

Eksterne

• Ny giv i Oslos kulturpolitikk. Torger Ødegaard 22. august 2008
• Gamle prosjektsider. Hovedsiden er fjernet.
• The Cluetrain Manifesto. Engelsk versjon. Norsk versjon – som knirker litt.

Plinius

En samling poster i fugleperspektiv

1. Sosialkontor for glemte forfattere
2. Bibliotekets oppdrag må måles
3. Kunnskapssamfunn 2008
4. Det nye bibliotekrommet
5. Bibliotekenes digitale rolle
6. Et helt vanlig år
7. FoU-strategi 2008
8. Bokhandel 2014
9. Askepott på Bislett
10. En kyndig og myndig profesjon

Storbyprosjektet

Jeg viser til noen nettressurser om undersøkelsen i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand:

• Rapporten kan lastes ned herfra.

Bok og bibliotek

• Bedre kunnskap om hva folk gjør på biblioteket.

Plinius

• Lag din egen trafikktelling. Miniforedrag om Drammensbiblioteket.
• TTTs hjemmeside på Samstatbloggen.
• Brukeratferd i storbybibliotek
• Banebrytende brukerundersøkelse

Norske bibliotekscenarier

Jeg legger ved noen ressurser om bibliotekscenarier. De ble brukt på et scenarieverksted for svenske fylkesbibliotek i Stockholm i fjor.

For en kort innføring i scenariearbeid, se intervjuet Redskaper for handling i Bok og bibliotek (nr. 7, 2004, s. 44-45) og notatet Bibliotekscenarier som verktøy (skrevet for ABM-utvikling, desember 2004). nFor eksempler på scenarietekster, se:

1. Fortellingen om Frode. Bok og bibliotek, nr. 7, 2004, s. 46-47.
2. Fortellingen om Frøydis. Bok og bibliotek, nr. 1, 2005, s. 42-43.
3. Fortellingen om Fatima. Bok og bibliotek, nr. 2, 2005, s. 42-43.
4. Stikk innom du også! Tre scenarier 2020. Plinius 6. juni, 2005.

To brede artikler om bibliotekenes framtid er:

1. Kniven på strupen. Biblioteket som postmoderne prosjekt. Invitert foredrag, ABM-utvikling, Oslo, 29. september 2004.
2. Wide enough for libraries? The library function in a web-based world. Publisert på polsk i Kocojowa, Maria (ed.). Professional information on the internet / Profesjonalna informacja w internecie. Krakow: Jagiellonian University Press, 2005, p. 13-25.

For en kritisk kommentar til den norske scenarieprosessen i forbindelse med Bibliotekreform 2014, se

Tord Høivik. Åndenes hus. En faglig vurdering av ABMs scenarieprosess.

******************************************

VEDLEGG

Teknologi og samfunn

• Teknologi er arkitektur
• Arkitektur er design
• Mediene styrer samtalene slik gatene styrer trafikken
• Vi glemmer at bygningene begrenser oss

Hi tech. Hi touch. Deep thought.

Tre ting er nødvendige for å forstå kunnskapssamfunnet: Høy teknologi. Dyp berøring. Og sterke begreper.

• Hi tech er en ferdighet, ikke en teori. Høy teknologi må læres ved å praktiseres. Du lærer å svømme ved å svømme. Du lærer bloggingens natur ved å blogge. Learning by doing, heter det på engelsk.
• Hi tech. Hi touch. Du må la deg selv bli berørt, påvirket, omformet av våre nye verktøy.
• Sterke begreper er også nødvendige. Det å gripe det vi gjøri ord, er også læring.

Men akademikere har en tendens til å starte med begrepene. Faren er at de  stopper der.

Fra The Cluetrain Manifesto

Markets are conversations.

Markets consist of human beings, not demographic sectors. Conversations among human beings … are conducted in a human voice  ….  open, natural, uncontrived. People recognize each other as such from the sound of this voice.

There are no secrets.

The networked market knows more than companies do about their own products. And whether the news is good or bad, they tell everyone. … companies sound hollow, flat, literally inhuman. Companies need to … get a sense of humor …  big values, a little humility, straight talk, and a genuine point of view. To speak with a human voice, companies must share the concerns of their communities.

But first, they must belong to a community.

Manifestet er dessverre nokså ujevnt i formen. Men grunntanken er riktig.