P 250/07: Wikipedia + Google danker ut portalene

På nettet er det brukerne som bestemmer.

Kombinasjonen av Google og Wikipedia er i ferd med å overta markedet for søking etter læringsressurser. Hverken bibliotekenes eller pedagogenes kunnskapsportaler klarer å opprettholde en dominerende posisjon i forhold til elevene, som jo er den største målgruppen – over 800 tusen personer i dagens Norge.

Selv om mange trafikktall ikke blir publisert, har vi nok informasjon til å si: portalenes tiltrekningskraft er alt for lav. Det er på høy tid at de som bestemmer og betaler, griper inn – og sørger for en uavhengig og kritisk gjennomgang av situasjonen.

Portalene bør også delta i den åpne faglige debatten om digitale strategier på utdanningsområdet. Vi trenger tydeligere målsettinger og mer empiri.

Jeg tror selv konklusjonen må bli at vi samler våre ressurser om tre oppgaver:

• å bygge ut et nettbasert leksikon – i praksis Wikipedia – med stor bredde og god nok kvalitet til å kunne brukes i læringsarbeid
• å synliggjøre gode læringsressurser i Google og andre populære søkeinnganger ved hjelp av tagging og metadata
• å investere i åpne og faglig solide digitale læringsarenaer (i stedet for portaler) – med NDLA som det første store prosjektet

Dagens test

Plinius fortsetter testingen av norske kunnskapsportaler med å søke etter informasjon om Karl den store.

Et søk hos utdanning.no gir null treff. Programmet foreslår å bruke færre ord. Jeg søker på Karl – og får sju treff. De gir meg informasjon om

• Karl Marx (tre treff)
• matematikeren Karl Weierstrass [råtten lenke]
• karrierer innen matematikk ved Karl Henrik Eggestad [råtten lenke]
• langtidsprogrammet (2000 – 2001) ved daværende finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen [lenken peker nå til et nyere langtidsprogram]
• særoppgave om Amalie Skram skrevet av Karl Ove Hufthammer [Fyldig oppgave – mye brukt – og mye plagiert …]

Men intet spor av Karlamagnus.

Skolenettet

Jeg prøver Skolenettet.no. Resultat = ca. 2.449 treff – eller 38 sider ved utskrift. De er ordnet slik at de beste treffene skal vises først. De sju første er:

• Karl Ove Hufthammers særoppgave om Amalie Skram
• Ibsen-året 2006. Den store dikteren Henrik Ibsen døde i 1906. Det er dermed 100 år siden i år. Året skal markeres på mange måter. Ikke minst finnes det et eget nettsted som har Ibsen og hans liv og dikting som tema. [Ført opp to ganger]
• Realfag, naturligvis! – Bli med i Global POP – ei verdsomspennenda undersøking av miljøgifter i fisk [Ført opp tre ganger]
• Tenkepauser – Marx. «I hver epoke er den herskende klasses tanker de herskende tanker, dvs. den klasse som er samfunnets herskende materielle makt er også dets herskende åndelige makt,» skrev Karl Marx i boken Den tyske ideologi, 1846.

Hvis jeg bare søker på Karl, får jeg ca. 114 treff. Ingen handler om Magnus kongen.

Detektor og Wikipedia

Detektor har ingen treff på Karl den store. Wikipedia, derimot, gir meg seks illustrerte sider – som begynner sliK

Karl den store (tysk Karl der Große, latin Carolus Magnus, fransk Charlemagne (brukes på mange andre språk, bl.a. engelsk, av og til på norsk), italiensk Carlomagno) (født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra år 771, konge av Lombardia774, og tysk-romersk keiser fra 800. Han var eldste sønn av kong Pippin den yngre av Frankia. Han var stamfar for karolingerne. Karl ble kronet til keiser av Paven i Roma, 1. juledag år 800 e. Kr. Han bodde i Aachen og er begravet i katedralen her. Karlsprisen er oppkalt etter ham.

Hele framstillingen er solid og detaljert. Det eneste jeg savner er en litteraturoversikt for videre lesning – på ulike nivåer. Artikkelen oppgir bare Alessandro Barbero: Charlemagne, father of a continent. Berkeley, CA: University of California Press, 2004.

Google

Et Google-søk plasserer Wikipedia-artikkelen på de to første plassene. Deretter kommer en kort artikkel tatt fra Pugg and play, en ditto artikkel fra CAPLEX – pluss en artikkel om svenskenes Karl Gustav, en skoleressurs fra Cappelen (som henviser til det svenske Wikipedia) og endelig en lenke til en privat skoleressurs.

Ikke perfekt, men greit nok.

Litteratur om Carolus Magnus

Det sies at de fleste europeere har Karl den store blant sine forfedre. Litteraturen om vår stamfar er selvsagt overveldende rik.

Notker Balbulus (bildet) skrev en biografi om Karl den store.

En fyldig kommentar til forskningsstatus om perioden – med rik bibliografi – finnes i Reinhard Schneider: Das Frankenreich. München: Oldenbourg, 2001. Dieter Hägermanns omfattende biografi Karl der Grosse. Herrscher des Abendlandes (München?: List Verlag, 2003) er fengslende. Hans K. Schulze. Vom Reich der Franken zum Land der Deutschen. Merowinger und Karolinger (Berlin: Siedler, 1998) – i serien Siedler Deutsche Geschichte – gir en god innføring i perioden.

Ressurser

Eksterne (Tore Hoels blogg)

• NDLA – striden står om rettigheter og modulisering
• Utdanningsportaler til besvær

Interne

• Den mørke middelalder
• En liten test av Skolenettet
• En liten test av utdanning.no
• Portaler med problemer
• Fra portal til arena
• Portal kombat