P 129/11: Alle kokker fortjener A

De fleste bibliotekarer holder seg langt unna statistikk.

I den grad de lærte litt statistikk på videregående skole har de glemt det meste når de begynner på bibliotekstudiet. I den grad de lærer statistiske metoder under studiet har de glemt det meste når de begynner å jobbe. Det kan være mange grunner til å velge bibliotekaryrket, men jeg kjenner ikke noen som ble bibliotekarer for å sysle med tall. Det er bøker, mennesker og orden i sysakene som står i hodet på de fleste.

For noen kan bibliotekarstudiet fungere som en snillere variant av universitetet. Vi underviser i mange fag som også finnes på universitet – men vi setter dem inn i en praktisk heller enn en teoretisk ramme. Bibliotekfag tatt på alvor er like krevende som de akademiske fagene. Men fordi kravene er av praktisk heller enn av teoretisk art, blir de mindre synlige og mindre forpliktende utad.

P 126/11: Legotekster

Donald er like mangfoldig som Proteus.

Den framfuse og bukseløse andrikken dukker opp som tegnefilm, som plastikkfigur, som T-skjorte, som tegneseriehefte,  som billigbok og som påkostet bokverk i mange tunge bind. Samlerne sukker og Disney jubler.

Fortellinger kan altså formidles i mange ulike former. Dette mangfoldet eksploderer ved overgangen fra papir til skjerm. Det blir så lett å skifte uttrykksform. Våre tekstverktøy er tilrettelagt for transmediering.

Der borte i Popkultlandet heter det: les boka – se filmen – spill dataspillet – kjøp koppen – og lån tegneserien på biblioteket. I vår ungdomsavdeling har vampyrene tatt rotta på Prins Valiant! Det ene engasjementet smitter over på det andre.

P 120/11: Fagdebatt 2011

Med fagdebatt mener jeg ikke faginterne samtaler om katalogiseringsregler og klassene i Dewey.

Hjelp etter jordskjelv …

Tekniske diskusjoner er nødvendige innenfor alle praksisfelt, men de gir ikke svar på spørsmål som angår feltet som helhet. Bibliotekfeltet befinner seg i en utsatt posisjon. Det digitale jordskjelvet fillerister bransje etter bransje: post og bank, musikk og massemedia, bøker og tidsskrifter. Skolevesenet og høyere utdanning står for tur.

I et historisk perspektiv er det rammevilkårene for verdiskaping som forandrer seg.

Den globale kunnskapsøkonomien erstatter industrisamfunnet. Det innebærer ikke bare nye arbeidsformer, men også en ny arbeidsdeling. Fagdebatten jeg etterlyser handler om fagets, profesjonens og bibliotekinstitusjonens situasjon i det neste tiåret. Den debatten kan ikke begrense seg til teknisk- praktiske spørsmål. Den kan heller ikke kretse rundt bibliotekarenes verdier, ønsker og visjoner.

P 119/11: Profesjonell faglighet

Plinius ønsker å styrke bibliotekarenes faglighet.

En ekte indianer …

Med faglighet mener jeg arbeids- og samtaleformer som vektlegger kritisk analyse, faglige argumenter og systematisk bruk av empiri. Det jeg ønsker å motvirke er en profesjonskultur som hviler på etablerte rutiner, vennlige verdier og meningsutveksling uten reell diskusjon.

Profesjonsfagene utvikler seg ikke ved at alle står på geledd, men ved at deltakerne står fram med sine uenigheter og argumenterer for sine ulike synspunkter. Disse samtalene kan godt ha temperatur, men formen må være saklig. De trenger en faglig, ikke en politisk eller taktisk ramme. Det er de saksrettede diskusjonene som gir kollektiv læring.

P 118/11: Praksisnær forskning

Bibliotekfeltet er sosialt integrert, men faglig fragmentert.

Det sterke sosiale samholdet skaper trygghet og identitet. Det har sine klare kostnader. Å delta i feltet er som å bo i en småby på Sørlandet. Alle kjenner alle. Det koster å stikke seg ut. Den underliggende modellen for fornyelse er konsensus: alle må bli enige om å ta ett skritt framover.

Det ligger i sakens natur at jeg ikke kan dokumentere at det er slik. Da måtte jo folk stå fram og bekrefte at det ikke er akseptert å stå fram. Men etter tjue år som observatør og deltaker tror jeg nok dette stemmer.

P 117/11: Bibliotekarene utenfor biblioteket

Bibliotekutdanningen i Oslo er rettet inn mot bibliotekene som institusjon.

The dark side of the loom …

Imidlertid havner ferdig utdannede bibliotekarer i økende grad utenfor bibliotekene. Andelen ser nå ut til å ligge mellom førti og femti prosent. Men disse kandidatene markerer seg i liten grad som bibliotekarer.

Profesjonskulturen er ikke fagsentrert, men biblioteksentrert. Profesjonen kretser rundt biblioteket som Månen rundt Jorda. De mange bibliotekarene som arbeider i andre typer virksomhet, befinner seg så å si på Månens bakside.

P 116/11: Kan fagbibliotekene lære?

Barn kan lære.

No problem. Adelante. Hakuna matata.

Hva med fagbibliotek? De kan sikkert lære innenfor sine tradisjonelle rammer (enkelkretslæring). Men hva skjer når de blir bedt om å lære nye rammer – det læringsteoretikerne kaller dobbeltkretslæring?

Den sjuende Taiga-tesen sa:

 I høyere utdanning vil data-avdelinger og bibliotek smelte sammen. Biblioteket kan spille en viktig rolle i integrerte støttetjenester for undervisning og forskning. Organisasjonen må imidlertid flytte penger og personell bort fra tradisjonelle oppgaver, slik at de kan ta seg av databanker, arbeidsflyt og spesialiserte lærings- og forskningsressurser.

I USA var dette tydelig i de store fag- og forskningsbibliotekene for fem år siden. Sølvi Løchens masteroppgave fra NTNU (2009) forteller mer om hva som kreves:

P 115/11: Femten teser – fem år etter

For fem år siden lansert en gruppe kjente fagbibliotekarer i USA femten dristige teser.

Lett å gå på stram line …

Hensikten var å få sparket i gang en dyptgripende strategisk. debatt. Det var ikke toppsjefene selv, men deres nestledere som sto bak Taiga-tesene. Oberster i stedet for generaler. Nå har tida gått. Nedenfor gjengir jeg tesene, mine egne kommentarer (fra 2007) med oppdateringer (fet skrift).

Innen fem år, sa Taiga Forum i mars 2006, vil bibliotekenes tradisjonelle organisasjonsform ikke lenger fungere.

Dagens referanse- og katalogbibliotekarer vil forsvinne. Tekniske og publikumsrettede tjenester vil danne en felles veiledningstjeneste. Undervisningsteknologi og publikumstjenester vil også smelte sammen – hvis de da ikke forsvinner.